Denne uken har vi i Vynn brukt litt tid på å reflektere rundt et spørsmål vi tror flere bør stille seg før ferien, hvordan sikrer vi at hele organisasjonen er klare igjen etter sommerferien?
Vi endte opp med et bilde vi syns beskriver bildet ganske godt.
Én ser mot kundene.
Én ser mot teknologien.
Én ser etter retningen.
Én ser sikkert etter kaffemaskinen.
Litt humor, selvfølgelig. Men også en ganske god illustrasjon på noe mange ledergrupper kjenner på før sommeren.
Det er mange ting å se mot. Mange hensyn å balansere. Mange muligheter å gripe. Og plutselig er høsten der, med nye ambisjoner, nye planer og en kalender som ser ut som den har vært gjennom en runde i blenderen.
Så våre råd er som følger:
Hva er viktigst?
Hvis alt er viktigst, er ingenting viktigst. Derfor starter evnen til vekst med retning og prioritering. Ikke som fine ord i en presentasjon, men som noe som hjelper folk å velge i hverdagen.
Så før ferien: Hva er de få tingene som må lykkes i høst?
Ikke de tolv tingene dere nevner i ledermøtet fordi ingen tør å ta livet av dem. De få tingene som virkelig betyr noe. Og like viktig: Hva skal dere slutte å late som dere har kapasitet til?
Har folka skjønt retningen?
Ledergruppen kan ofte forklare strategien. I hvert fall hvis de får nok tid, whiteboard og kaffe. Men hva med resten av organisasjonen?
Hvis fem personer i selskapet ditt får spørsmålet “hva er viktigst for oss i høst?”, får dere da fem varianter av samme svar?
Retning er ikke tydelig før den hjelper folk å prioritere i hverdagen. I kundemøter. I salgsarbeidet. I leveransen. I de små beslutningene som aldri når ledermøtet, men som former selskapet likevel.
I vekstmodellen vår ligger dette i det vi kaller strukturell vekstkapasitet: de harde tingene som må være på plass for at vekst ikke bare skal bli avhengig av enkeltpersoner og skippertak.
Strategi. Struktur. Styring. Kompetanse. Teknologi. Data.
Ikke fordi disse ordene er spesielt festlige. Men fordi fraværet av dem merkes ganske fort.
Så et lite tips. Sjekk med 5 personer rundt lunsjbordet. Hva er viktigst i høst? Får du 1 historie som henger sammen eller 5 som spriker?
Har dere fremdrift, eller bare mye som skjer?
Aktivitet er lett å få øye på. Møter. Prosjekter. Slack-tråder. Teams-kanaler. Fremdrift er vanskeligere.
Fremdrift betyr at ting faktisk flytter seg. At beslutninger blir til handling. At noen eier det som skal skje. At man ikke må finne opp samme prioritering tre ganger i kvartalet.
Mange organisasjoner trenger ikke flere initiativer. De trenger færre ting og gjennomføring.
Samtidig er gjennomføring ikke bare et strukturspørsmål. Det handler også om mennesker. Om ledelse, tillit, energi og trygghet nok til å si fra når noe ikke fungerer.
I Vynn-modellen kaller vi dette aktiverende betingelser. Litt enklere sagt: Det må være mulig for flinke folk å få brukt kraften sin riktig.
Et godt spørsmål før sommeren er derfor: Hvor stopper aktivitetene opp hos oss?
I beslutningene? I eierskapet? I kapasiteten? I oppfølgingen? Eller i den mystiske sonen mellom “dette tar vi videre” og “hvem hadde egentlig ansvar for det?”
Lærer dere, eller går dere bare videre?
De fleste virksomheter prøver mye. Det er bra. Men det store spørsmålet er om de lærer nok av det de prøver.
Hva lærte dere av kampanjene? Av kundemøtene? Av tilbudene dere tapte? Av prosjektene som gikk tregere enn planlagt? Av initiativene som faktisk fungerte, men som ingen rakk å skalere?
Det er utrolig hvor mye læring som ligger rett foran oss, forkledd som hverdagskaos.
Den tredje delen av Vynn-modellen handler om lærings- og fornyelsesevne. Altså evnen til å teste, lære, justere og forbedre — igjen og igjen.
Vi er glade i den enkle rytmen:
Planlegge – Gjennomføre – Evaluere – Forbedre
Ikke fordi den får applaus på konsulentkonferanser. Men fordi den virker når den brukes.
Og fordi alternativet ofte er:
Planlegge – Gjennomføre – Bli travel – Glemme – Starte noe nytt.
En liten ryddesjau før sommeren er det som trengs. For sommeren er ikke tiden for å lage verdens mest omfattende veikart. Det er lov å spise is også.
Fire spørsmål holder lenge før sommermoduset skrus på:
Hva er viktigst når vi kommer tilbake?
Har folk skjønt retningen så de vet hva de skal ta tak i?
Har vi fremdrift i det vi prioriterer?
Lærer vi raskt nok?
For oss er dette kjernen i evnen til vekst:
Å koble strukturell vekstkapasitet, aktiverende betingelser og lærings- og fornyelsesevne på en måte som gjør at vekst ikke bare blir et mål, men en reell kapasitet i organisasjonen.
Og kanskje er det en fin ting å ta med seg inn i sommeren.
Vil du ha flere refleksjoner om vekst, ledelse, kommersiell utvikling og hvordan organisasjoner bygger kapasitet til å vokse?
Da kan du melde deg på nyhetsbrevet vårt.